Pilot for Programfinansiering
Regjeringen har godkjent et forslag fra 0-24-samarbeidet om å iverksette en pilot for programfinansiering. Programfinansiering innebærer her en samordning av statlige tilskudd rettet mot utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år og deres familier[1]. Gjennom piloten ønsker direktoratene i samarbeidet å få mer kunnskap om effekten av en mer fleksibel finansieringsmodell, fremfor dagens mange ulike sektor- og fagspesifikke tilskuddsordninger.2
En programfinansiering innenfor 0-24-samarbeidet er i tråd med de anbefalinger som er gitt i Andreassen-rapporten.
Bakgrunn
«Pilot for programfinansiering» er rettet mot kommunenes arbeid for å levere gode tjenester til utsatte barn og unge og deres familier. Et viktig mål er å øke det lokale handlingsrommet. Kommunene i piloten gis lokal frihet som skal stimulere til utviklingsarbeid og fremme samarbeid mellom tjenestene i kommunen slik at utsatte barn og unge får bedre tjenester.
Dette betyr at kommunene sitter i førersetet i eget utviklingsarbeid og får et større handlingsrom til å tenke mer helhetlig og samordnet innen tiltaksutvikling slik at utsatte barn og unge får enda bedre tjenester. Handlingsrommet løser opp barrierene mellom sektorene og muliggjør kunnskapsbasert og innovativt arbeid i kommunene.
Varighet
Formell oppstart i kommunene vil være i januar 2020. Det vil i tillegg være forberedende aktiviteter i kommunene høsten 2019.
Dette jobber vi med
Tolv kommuner i tre fylkesembeter er valgt ut som pilotkommuner. Dette ut fra søknad fra kommunene. Kommuner og embeter er:
| Embeter | Pilotkommuner |
| Vestfold og Telemark | Bamble, Siljan, Horten og Larvik |
| Innlandet | Elverum, Tynset, Nordre Land og Vestre Toten |
| Trøndelag | Frøya, Namsos, Nærøysund og Trondheim |
Gjennom piloten gis kommunene lokal frihet til å utarbeide og implementere et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Målet er at tilbud og tiltak settes inn tidlig og samordnet, og hvor ulike fagtilnærminger- og kompetanser på tvers av sektorer og tjenester komplettere hverandre og virker sammen. Kommunene kan få bistand i dette arbeidet fra utvalgte UH/kompetansemiljø. Tilbud og tiltak skal utarbeides høsten 2019 og iverksettes fra 2020. Embetene skal inngå avtale med UH/kompetansemiljø i sin region samt gjennomføre fagsamlinger og erfaringsutvekslinger for kommunene underveis i prosjektperioden.
Til å utøve handlingsrommet får pilotkommunene hvert år stilt til rådighet en pott av midler, hvor potten består av midler fra ulike tilskuddsordninger fra direktoratene som deltar i pilot for programfinansiering. Kriteriene for bruken av midlene vil ikke knyttes til enkeltordningene, men fristilles til å gjelde tiltak og tjenester mot målgruppen (definert av kommunene selv). Samlet årlig pott er beregnet til ca. 40 millioner kroner.
Oxford Research følgeevaluerer pilot for programfinansiering. Formålet med følgeevalueringen er:
- Kartlegge programfinansiering som virkemiddel for statlig styring av kommunesektoren.
- I hvilken grad bidrar programfinansieringen som styringsverktøy til å nå de målene som er satt for 0-24-arbeidet?
- Legge til rette for å bidra til læring, videreutvikling og justering av programfinansieringen underveis i prosjektperioden.
Deltakende aktører
Lokalt: Deltakende kommuner, fylkesmannsembeter, UH/kompetansemiljøer og KS
Sentralt: KS, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten
Arbeidet ledes av en arbeidsgruppe med medlemmer fra de aktuelle direktoratene.
Kontaktperson er avdelingsdirektør direktør Bjørn Erik Rasmussen i Utdanningsdirektoratet. bjorn.erik.rasmussen@udir.no.
Prosjektgruppen for pilot for programfinansiering rapporterer til styringsgruppen for 0-24-arbeidet.
[1]«Utsatte barn og unge” – barn og unge med risiko for å utvikle problemer som kan lede til mangelfull grunnopplæring, med påfølgende utfordringer knyttet til utdanning, arbeid og helse, og som står i fare for fremtidig marginalisering.