Pilot for Programfinansiering

Regjeringen har godkjent et forslag fra 0-24-samarbeidet om å iverksette en pilot for programfinansiering. Programfinansiering innebærer her en samordning av statlige tilskudd rettet mot utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år og deres familier[1]. Gjennom piloten ønsker direktoratene i samarbeidet å få mer kunnskap om effekten av en mer fleksibel finansieringsmodell, fremfor dagens mange ulike sektor- og fagspesifikke tilskuddsordninger.2

En programfinansiering innenfor 0-24-samarbeidet er i tråd med de anbefalinger som er gitt i Andreassen-rapporten.

Bakgrunn

«Pilot for programfinansiering» er rettet mot kommunenes arbeid for å levere gode tjenester til utsatte barn og unge og deres familier. Et viktig mål er å øke det lokale handlingsrommet. Kommunene i piloten gis lokal frihet som skal stimulere til utviklingsarbeid og fremme samarbeid mellom tjenestene i kommunen slik at utsatte barn og unge får bedre tjenester.

Dette betyr at kommunene sitter i førersetet i eget utviklingsarbeid og får et større handlingsrom til å tenke mer helhetlig og samordnet innen tiltaksutvikling slik at utsatte barn og unge får enda bedre tjenester. Handlingsrommet løser opp barrierene mellom sektorene og muliggjør kunnskapsbasert og innovativt arbeid i kommunene.

Bakgrunnsdokument 2020-2022. 

Varighet

Formell oppstart i kommunene vil være i januar 2020. Det vil i tillegg være forberedende aktiviteter i kommunene høsten 2019.

Dette jobber vi med

Tolv kommuner i tre fylkesembeter er valgt ut som pilotkommuner. Dette ut fra søknad fra kommunene. Kommuner og embeter er:

Embeter Pilotkommuner
Vestfold og Telemark Bamble, Siljan, Horten og Larvik
Innlandet Elverum, Tynset, Nordre Land og Vestre Toten
Trøndelag Frøya, Namsos, Nærøysund og Trondheim

Gjennom piloten gis kommunene lokal frihet til å utarbeide og implementere et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Målet er at tilbud og tiltak settes inn tidlig og samordnet, og hvor ulike fagtilnærminger- og kompetanser på tvers av sektorer og tjenester komplettere hverandre og virker sammen. Kommunene kan få bistand i dette arbeidet fra utvalgte UH/kompetansemiljø. Tilbud og tiltak skal utarbeides høsten 2019 og iverksettes fra 2020. Embetene skal inngå avtale med UH/kompetansemiljø i sin region samt gjennomføre fagsamlinger og erfaringsutvekslinger for kommunene underveis i prosjektperioden.

Til å utøve handlingsrommet får pilotkommunene hvert år stilt til rådighet en pott av midler, hvor potten består av midler fra ulike tilskuddsordninger fra direktoratene som deltar i pilot for programfinansiering. Kriteriene for bruken av midlene vil ikke knyttes til enkeltordningene, men fristilles til å gjelde tiltak og tjenester mot målgruppen (definert av kommunene selv). Samlet årlig pott er beregnet til ca. 40 millioner kroner.

Oxford Research følgeevaluerer pilot for programfinansiering. Formålet med følgeevalueringen er:

  • Kartlegge programfinansiering som virkemiddel for statlig styring av kommunesektoren.
  • I hvilken grad bidrar programfinansieringen som styringsverktøy til å nå de målene som er satt for 0-24-arbeidet?
  • Legge til rette for å bidra til læring, videreutvikling og justering av programfinansieringen underveis i prosjektperioden.

Deltakende aktører

Lokalt: Deltakende kommuner, fylkesmannsembeter, UH/kompetansemiljøer og KS

Sentralt: KS, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten

Arbeidet ledes av en arbeidsgruppe med medlemmer fra de aktuelle direktoratene.

Kontaktperson er avdelingsdirektør direktør Bjørn Erik Rasmussen i Utdanningsdirektoratet. bjorn.erik.rasmussen@udir.no.

Prosjektgruppen for pilot for programfinansiering rapporterer til styringsgruppen for 0-24-arbeidet.

[1]«Utsatte barn og unge” – barn og unge med risiko for å utvikle problemer som kan lede til mangelfull grunnopplæring, med påfølgende utfordringer knyttet til utdanning, arbeid og helse, og som står i fare for fremtidig marginalisering.

© Kopirett – 0–24-samarbeidet