Nordisk samarbeid

Kunnskap om bedre oppfølging av utsatte barn og unge

I denne rapporten presenterer Fafo kunnskap fra det nordiske 0-24 prosjektet om mer helhetlig og effektiv oppfølging av utsatte barn og unge.​

Det Nordiske 0-24 prosjektet har bestått av konkrete case fra hvert av de nordiske landene, inkludert Grønland og Færøyene. Deltakerne har møttes to ganger i året for å drøfte læring om hvordan fremme bedre oppfølging og lykkes med tverrsektorielt samarbeid.

Et hovedfunn i rapporten er betydningen av å sette barn og unge i sentrum og ta deres perspektiv i utforming av tjenester. Dette har tydeliggjort behovet for helhetlig tilnærming og tverrsektorielt samarbeid.

Fafo har siden 2017 studert ulike eksempler på tverrsektorielt samarbeid i de nordiske landene. Bakgrunnen for dette var at et felles behov for å samordne tjenestene til utsatte barn og unge for å kunne forbedre kvaliteten på de tjenestene som tilbys.

Til grunn for alle prosjektene, ligger en ambisjon om å utvikle oppfølging, tjenester og systemer som møter barn, unge og familiers behov på en bedre måte.

nordisk samarbeid

Sluttrapport

Rapporten identifiserer på bakgrunn av prosjektet tre faktorer for bedre oppfølging av utsatte barn og unge:

  1. Individorientert og helhetlig tilnærming – barn og unge i sentrum.
  2. Mer helhetlig oppfølging ved hjelp av styrket tverrsektorielt samarbeid
  3. Tidlig intervensjon

De tre faktorene henger sammen. En individorientert og holistisk tilnærming gjør det enkelte barn og unges totale livssituasjon mer synlig og behovet for helhetlig oppfølging og styrket tverrsektorielt samarbeid.

En individorientert og helhetlig tilnærming øker mulighetene for å identifisere eventuelle utfordringer på et tidlig tidspunkt, og tidlig intervensjon avhenger av gode systemer for samarbeid på tvers for at relevant tjenesten kan bli involvert raskt.

Å lykkes med tverrsektorielt samarbeid krever at det utvikles systemer og strukturer for samarbeid, men også at det blir utviklet relasjonell kompetanse og kultur for samarbeid i tjenester og blant fagfolk.

I prosjektet er det identifisert en rekke spesifikke forhold som bør vurderes i arbeidet med styrket tverrsektorielt samarbeid.

Helhetlig tilnærming til individet

Det er ofte i møtet mellom den «profesjonelle» og den «utsatte» at det holistiske perspektivet gjør seg gjeldende. Det er viktig å se barnet som del av en kontekst og ha en helhetlig tilnærming. Det betyr for eksempel å ikke kategoriseres barn som «problembarn», men at tjenestetilbyderen har et åpent perspektiv for å se hele barnet, hvilke utfordringer og muligheter som er til stede i den gitte situasjonen. Det er viktig å se etter styrker og svakheter både hos individet og i nettverket rundt individet.

Økt samarbeid og koordinering

Tjenestetilbudene må samkjøres bedre slik at den som har behov for hjelp får et helhetlig og sammenhengende tilbud, selv om det involverer flere aktører. Dette handler både om å etablere strukturer for samarbeid, og prosesser hvor det er lett for ulike tjenestetilbydere å kobles på. Det kan handle om kjennskap til tilgjengelige tjenester og koordinering, nettverk i form av at de ulike tjenestetilbyderne kjenner til hverandre, og har kontaktpersoner. Det handler også om felles møteplasser rundt den som har et hjelpebehov, for å øke koordineringen og forståelsen av hvilke utfordringer individet/familien står overfor.

Tidlig intervensjon

En helhetlig tilnærming kan bidra til at det enkelte barn og unges behov avdekkes tidlig og styrke mulighetene for tidlig intervensjon. Det må være lav terskel for tilgang til oppfølging og relevante tiltak og tjenester ved behov. Det krever systemer for å fange opp risko, tilgang til oppfølging og rutiner for samhandling mellom tjenester for at barn og unge raskt får tilgang til de tjenestene de har behov for.

Sluttkonferansen

Landenes prosjekter

Norges prosjekt

Det nasjonale caset i Norge består av ti kommuner som er invitert til å delta i et nettverk. Nettverket skal arbeide med tverrgående læringsprosesser og bruk av nye indikatorer på god praksis i arbeidet med utsatte barn og unge. I nettverket inngår deltakergrupper bestående av ledere for skole, barnehage, PPT, barnevern og helsestasjon/skolehelsetjenesten, familiehus og NAV. Nettverket skal konkretisere og jobbe med et definert sett med indikatorer knyttet til samhandlingskultur, felles mål og retning, kunnskapsbasert tjenesteutvikling, kompetansebygging, tidlig innsats og kvalitative evalueringer.

Sveriges prosjekt

Sverige deltar med prosjektet Plug In 2.0, som har som mål å motvirke studieavbrudd og frafall i den vidergående skolen. Fire kommuner og én region deltar. Arbeidet ledes av Sveriges Kommuner och Landsting (SKL).

Gjennom deltakelse i prosjektet utvikler og tester SKL et utdanningsinnsats der de støtter kommunenes arbeid for å gjøre det mulig for flere unge å fullføre sin skolegang. Gjennom prosjektet deler kommenene kunnskap og erfaringer, og får støtte til å utvikle et bedre samordnet støttesystem for unge som har avbrutt eller står i fare for å avbryte skolegangen.

Danmark

Danmark har opprettet et kommunalt nettverk hvor fem kommuner deltar. Alle de utvalgte kommunene har utfordringer knyttet til barn med lav sosio-økonomisk status, innvandringsbakgrunn og lavt utdanningsnivå blant foreldre. Nettverket utveksler kunnskap og erfaringer med fokus på tidlig innsats, utvikling av mer inkluderende læringsmiljøer og bedre samarbeid mellom de ulike sektorene. Nettverket samarbeider med et team av læringskonsulenter som gir veiledning og råd.

Finlands prosjekt

Det finske prosjektet retter seg mot kommuner som ønsker å videreutvikle og spre erfaringer med god praksis innen rammen av livssyklusmodellen. I denne modellen søker man å organisere kommunenes servicetilbud ut fra de ulike befolkningsgruppenes behov, og derved etablere en mer brukerorientert tjeneste. Målet med prosjektet er å arbeide fram gode samarbeidsmodeller og skape gode verktøy for kommunale tjenester rettet mot barn og unge. Tidlig og forebyggende innsats blir vektlagt i prosjektet.

Islands prosjekt

Islands prosjekt går ut på å videreutvikle og dele erfaringer fra den såkalte «Breidholtsmodellen». Breidholt er område i Reykjavik med særlige sosiale utfordringer. I Breidholtsmodellen er både sosiale og pedagogiske støttetjenester for skolen samlet i ett servicesenter som består av et tverrfaglig støtteteam for skolene i området. Teamet samarbeider med skolene om utfordringer knyttet til fravær, læringsvansker, atferd og psykososiale problemer. Det er etablert prosedyrer for støtte og oppfølging både av barna og deres familer.

Færøyenes prosjekt

Prosjektet Lopfjølin (Springbrettet) er et tverrsektorielt samarbeid om et sosialpedagogisk skoletilbud for barn og unge som av sosiale og/eller psykiske årsaker ikke er i stand til å delta i den ordinære skoleundervisningen. Målene med Lopfjølin er å gi disse barn og unge mulighet til å utvikle seg både personlig, faglig og sosialt, gi støtte til å fullføre 9-årig skole med eksamen, forebygge kriminalitet og misbruk og unngå institusjonalisering. Dette er en videreutvikling av prosjektet, som startet i Torshavn allerede i 2014. Som en del av prosjektet skal det gjennomføres en effektevaluering av tiltaket, med tanke på videreutvikling og spredning til andre kommuner og områder på Færøyene.

Grønlands prosjekt

Grønlands case er knyttet til den lille og avsidesliggende byen Tasiilaq på østsiden av øya. Tasiilaq har store utfordringer knyttet til lavt utdanningsnivå, ulike språk/dialekter og kulturforskjeller. Altfor mange av byens barn og unge vokser opp i en hverdag preget av rus, vold og seksuelt misbruk. Målgruppene for prosjektet er barn, unge og foreldre i ressurssvake familier. Målet er å bidra til at barn er «undervisningsklare» når de begynner på skolen – og «utdanningsklare» når de går ut av barneskolen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev: