Økt fokus på hele barnet: Slik jobber tre kommuner i Finnmark med 0–24-prosjektet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet på besøk hos 024-prosjektet i Kautokeino

Gjennom 0 –24-prosjektet i Finnmark har tre kommuner jobbet med et overordnet mål om å øke gjennomføringen av videregående opplæring i Finnmark. I Kautokeino, Hammerfest/Kvalsund og Nesseby, som er modellkommuner, jobber de med et fokus på tidlig innsats og at barnets beste skal ligge som grunnverdi i alle relevante kommuneplaner.

Barn og unge er hovedsatsingsområde for det nye fylkesmannsembetet

To år inn i prosjektet ser Fylkesmann i Troms og Finnmark, Elisabeth Aspaker at innvirkningen fra 0 –24-prosjektet naturlig nok har vært størst i de tre kommunene som har hatt tett oppfølging hele veien. I tillegg trekker hun frem Tana og Vardø som gode eksempler på andre kommuner som har blitt veldig involvert i prosjektet. Aspaker mener også at det har blitt en bevisstgjøring rundt å se hele barnet i alle kommunene i nettverket, men at de har opplevd at det tar tid å komme seg ut av startblokkene i prosjektet.

Hva har vært de mest positive effektene av prosjektet så langt?
– Jeg tror dette på mange måter har vekket kommunene og vist dem at det må jobbes mer systematisk når det gjelder barn og unge. Det å skape en kultur som alltid setter barnets beste som hovedmål tror jeg er utrolig viktig. Jeg merker også at man har blitt mer bevisst på å dele av sin kunnskap på tvers av sektorene.

Av hindringer nevner Aspaker at det er dyrt å drive prosjekter i Finnmark, særlig på grunn av de lange avstandene i landsdelen.

– Selv om det er fint å ha fysiske møter en gang iblant, tror jeg bruken av digitale verktøy er avgjørende for at 0 –24-prosjektet skal lykkes i Finnmark. Ved å ha digitale møter vil man nå mange flere på tross av geografiske avstander og relativt små budsjetter.

Hvordan har prosjektet påvirket samarbeidet mellom fylkesmann og kommune?
– Nå skal det sies at Troms og Finnmark fikk felles fylkesmannsembete i januar 2019, da prosjektet allerede hadde pågått i nærmere ett år, så jeg har bare vært involvert i underkant av et år. De tre modellkommunene har selvsagt hatt ekstra oppfølging av fylkesmannen, men vi opplever at kunnskap og erfaringer de sitter igjen med har blitt videreformidlet til de andre finnmarkskommunene. Det er også viktig å nevne at barn og unge er hovedsatsingsområdet for det nye fylkesmannsembetet. Dette er med andre ord et område som prioriteres svært høyt i Troms og Finnmark.

Representanter fra direktoratene og fylkesmannen i Troms og Finnmark

At kommunene føler stort eierskap til prosjektet er et viktig suksesskriterium

I forbindelse med 0 –24-prosjektet fikk fylkesmannen tildelt midler fra Udir til en egen prosjektleder for samordning av innsatsen for barn og unge. Jobben ble gitt til Rita-Alise Porsanger-Moen. Porsanger-Moen har tett kontakt med modellkommunene, og har merket viktigheten av tett oppfølging.

Hva har vært viktig for modellkommunenes arbeid?
– Jeg tror det har vært en stor suksess at kommunene eier prosjektet selv, men at det er satt krav politisk og administrativt. På den måten skaper man solid eierskap til prosjektet lokalt.

Fra fylkesmannens ståsted nevner Porsanger-Moen at prosjektet har gitt et godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. I sitt arbeid med prosjektet har hun fått svært solid innsikt i hvordan de ulike kommunene jobber.

–  Arbeidet med 0–24 har gitt meg et enormt nettverk i Finnmark, som utvilsomt vil bli viktig i årene fremover. Jeg opplever dessuten at kommuner som ellers ikke hadde samarbeidet samhandler om felles utfordringer etter å ha deltatt i tverrfaglige nettverk. Blant annet har Nesseby og Vardø samarbeidet, etter at begge var med i nettverket.

Hvordan har prosjektet fungert så langt?
– Det er ikke tvil om at det har vært utfordrende, men vi ser at denne måten å jobbe på er svært ressursbesparende. Det blir viktig å bruke de erfaringene vi får i dette prosjektet i videre arbeid. Vi opplever at tre år er kort tid for å gjennomføre slike omfattende prosesser, å endre mønster tar ofte år.

Hva tror prosjektet har å si for veien videre og da spesielt gjennomføring av videregående opplæring?
– Jeg tror 0 –24 er kjempeviktig og viser vei for hvordan man skal se hele barnet i alle tverrfaglige prosesser. Jeg opplever dessuten at de involverte i prosjektet brenner for det de jobber med. Samtidig er det viktig at man lander på noen gode nasjonale retningsgivende føringer som man kan bruke aktivt på fylkesmann- og kommunenivå.

Det er veldig viktig å være tilstede i de store overgangene i barnets liv

Ragnhild Buljo er prosjektkoordinator i 100 prosent stilling i Kautokeino. I Kautokeino har hovedfokuset ligget på barnehagene i fylket.

– Vi opplever at elevene fra kommunen har for dårlig lese- og skrivekompetanse når de når de begynner på videregående skole. Gjennom å øke satsingen mot barn i tidlig alder tror vi at vi å større grad avdekker utfordringer tidlig. Begynner man dette arbeid allerede i barnehagen vil man dra veksel på kunnskapen videre når barnet begynner på skolen og videre i utdanningsløpet.

Hva har vært de viktigste positive effektene av prosjektet i Kautokeino?
I forbindelse dette arbeidet har Kautokeino kommune bestilt språkprogrammet Snakke-pakken, som snart skal tas i bruk på samisk. Buljo er overbevist om at slike forebyggende tiltak vil gi effekt på sikt, og i siste instans fører til at flere fullfører videregående skole.

– Vi skal fremover fokusere på overgangene i et barns liv. For eksempel fra barnehage til barneskole og fra barneskolen til ungdomskolen. For mange kan disse overgangene tidlig i livet være vanskelige. Her må vi må være tett på.

Hvor viktig har prosjektet vært for tverrsektorielt arbeid i kommunen?
– 0 –24 har vært viktig for at de ulike tjenestene som jobber med barn i kommunen lærer hverandre å kjenne. På den måten får vi avklart forventningene til hverandre, samtidig som vi i felleskap blir flinkere til å løse utfordringene til hvert enkelt barn.

Buljo ser positivt fremtiden, og tror at 0 –24 kommer til å ha effekt på hvor mange fra Kautokeino som fullfører videregående opplæring.

– Ved å starte arbeidet allerede i barnehagen vil man tidlig kunne avdekke behov og gjøre tiltak tidlig. Sammen med et særskilt fokus på barnas skrive- og leseferdigheter tror jeg absolutt dette vil ha positiv effekt på hvor mange som fullfører videregående opplæring.

 

Om 0–24-prosjektet i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark har fått midler til et treårig utviklingsprosjekt (2017-2020). Prosjektet er et av de tverrsektorielle utviklingstiltakene i 0–24-programmet og finansieres av Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, likestillings- og familiedirektoratet. Målgruppen for 0-24-prosjektet i Finnmark er utsatte barn og unge og deres familier. Et langsiktig mål er å bidra til at flere fullfører videregående opplæring som grunnlag for varig arbeid.

 

Bakgrunn

Velferdsdirektoratene har iverksatt en rekke innsatser og tiltak rettet mot målgruppen utsatte barn, unge og familier i Finnmark, men innsatsene er i liten grad koordinert. Gjennom 0 –24-prosjektet skal fylkesmannen aktivt bidra til bedre regional samordning og samarbeid om innsatser og tiltak i kommunene rettet mot barn og unge. En viktig oppgave for fylkesmannen har vært å kartlegge og samkjøre de ulike innsatsene mot barn og unge i fylket, blant disse Læringsnettverket (KS), Folkehelseprogrammet (Hdir) og Bedre tverrfaglig innsats (Hdir).

Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Finnmark har siden våren 2018 samarbeidet i et felles nettverk, God samhandling for barn og unge i Finnmark. Totalt deltok 15 av 19 kommuner i Finnmark, sammen med kompetansesentrene i nord: Regionalt kompetansesenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU), Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Samisk nasjonalt kompetansesenter, psykisk helsevern og rus (SANKS), Kompetansesenter rus (KoRus) og Statsped nord.

Siden 2018 har kommunene Kautokeino, Hammerfest/Kvalsund og Nesseby vært modellkommuner som har siden jobbet aktivt med egne 0 –24-prosjekter. De «eier» sine egne prosjekter som er både administrativt og politisk forankret.

Fra direktoratenes besøk i Kautokeino

© Kopirett – 0–24-samarbeidet