Gjennom 0–24-samarbeidet vil vi bidra til at alle barn og unge får den støtten og hjelpen de behøver for å mestre eget liv.
Les hva Fylkesmann i Troms og Finnmark Elisabeth Aspaker, prosjektleder hos fylkesmannen og prosjektleder i Kautokeino kommune har å si om det treårige 0 –24-prosjektet i Finnmark
Les hva Fylkesmann i Troms og Finnmark Elisabeth Aspaker, prosjektleder hos fylkesmannen og prosjektleder i Kautokeino kommune har å si om det treårige 0 –24-prosjektet i Finnmark
Ulike og dårlig koordinerte aldersgrenser for barns rett til selv- og medbestemmelse kan føre til forsinkelser, dårlig samarbeid og at rettighetene ikke oppleves reelle for barna. Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre retten til innflytelse over egen situasjon?
Kartlegging viser at manglende samarbeid mellom velferdssektorene fører til at ikke alle barn og unge får rett hjelp i rett tid. Kan en ny felles lov for samarbeid forbedre situasjonen for de som trenger det mest?
På oppdrag fra 0-24-samarbeidet har forskningsstiftelsen Fafo laget et tverrsektorielt kunnskapsgrunnlag. Dette er tilgjengelig som PowerPoint med tilhørende manus. Presentasjonen gir en enkel forklaring av viktigheten av samordnet innsats for utsatte barn og unge og deres familier. Både presentasjonen i sin helhet og tekstutdrag og bilder fra presentasjonen kan fritt benyttes. Du finner materialet her:
Nordisk ministerråd har tatt initiativ til et tre-årig prosjekt om tverrsektoriell samhandling for utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år (Nordisk 0–24). Prosjektet ble startet opp etter inspirasjon fra det norske 0–24-samarbeidet.
Regjeringen har godkjent et forslag fra 0-24-samarbeidet om å iverksette en pilot for programfinansiering. Programfinansiering innebærer her en samordning av statlige tilskudd rettet mot utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år og deres familier.
Et av målene for 0-24 samarbeidet har vært å styrke samarbeidet mellom brukerorganisasjonene på barne- og ungefeltet og direktoratene. Her kan dere lese hvordan organisasjonene ser for seg at samarbeidet bør være.
Ulike og dårlig koordinerte aldersgrenser for barns rett til selv- og medbestemmelse kan føre til forsinkelser, dårlig samarbeid og at rettighetene ikke oppleves reelle for barna. Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre retten til innflytelse over egen situasjon?
Kartlegging viser at manglende samarbeid mellom velferdssektorene fører til at ikke alle barn og unge får rett hjelp i rett tid. Kan en ny felles lov for samarbeid forbedre situasjonen for de som trenger det mest?
På oppdrag fra 0-24-samarbeidet har forskningsstiftelsen Fafo laget et tverrsektorielt kunnskapsgrunnlag. Dette er tilgjengelig som PowerPoint med tilhørende manus. Presentasjonen gir en enkel forklaring av viktigheten av samordnet innsats for utsatte barn og unge og deres familier. Både presentasjonen i sin helhet og tekstutdrag og bilder fra presentasjonen kan fritt benyttes. Du finner materialet her:
Nordisk ministerråd har tatt initiativ til et tre-årig prosjekt om tverrsektoriell samhandling for utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år (Nordisk 0–24). Prosjektet ble startet opp etter inspirasjon fra det norske 0–24-samarbeidet.
Regjeringen har godkjent et forslag fra 0-24-samarbeidet om å iverksette en pilot for programfinansiering. Programfinansiering innebærer her en samordning av statlige tilskudd rettet mot utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år og deres familier.
Et av målene for 0-24 samarbeidet har vært å styrke samarbeidet mellom brukerorganisasjonene på barne- og ungefeltet og direktoratene. Her kan dere lese hvordan organisasjonene ser for seg at samarbeidet bør være.
Det er viktig at barn og unge som trenger det får hjelp så tidlig som mulig. Hvis ikke er det stor risiko for at utfordringene deres blir større og vanskeligere. Vi må derfor få til en tidlig innsats fra ulike sektorer, forvaltningsnivåer, tjenester og profesjoner.
Det kan handle om barn og unge som har problemer på grunn av dårlig fysisk eller psykisk helse, lærevansker eller språkutfordringer. De kan være født inn i eller havne i vanskelige livssituasjoner på grunn av fattigdom, bosituasjon, helseproblemer, rus eller vold. Ofte kan ikke slike utfordringer løses hver for seg, eller én av gangen. Derfor er det viktig å få til en tidlig samordnet innsats.
Forvaltningen er delt i sektorer med mange barrierer for samarbeid på tvers. Organiseringen gjør at de ansatte i tjenestene i kommunen arbeider ut fra ulike samfunnsoppdrag og prioriteringer. Sektorene og tjenestene har forskjellig historie, kompetanse og kultur. De er organisert forskjellig, med ulike systemer for finansiering og juridisk rammeverk. Ansvar kan oppleves uklart, oppgaver overlapper hverandre og kjennskapen til hverandre er ofte liten.
Hvis kommunene skal lykkes med å gi et tidlig og helhetlig tjenestetilbud til utsatte barn og unge og deres familier, må staten i sørge for bedre samordning av virkemidler og innsats. Slik kan vi støtte og stimulere arbeidet for samordning lokalt. Det betyr at departementer og direktorater må forme og innrette de statlige virkemidlene med tanke på behovet hos kommunene og brukerne. Bedre samarbeid og dialog mellom sektorene, forvaltningsnivåene og ikke minst med barn og unge selv, er nødvendig for å få det til.
Det er dette vi jobber med i 0–24-samarbeidet.
0–24 er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
0–24-samarbeidets visjon
Alle barn og unge skal få den støtten og hjelpen de trenger for å kunne mestre eget liv.
Filmen om Stian forklarer ambisjonene for 0–24-samarbeidet.
0–24 samarbeidet har to langsiktige effektmål:
Direktoratene har laget en strategi for arbeidet som skal sikre en mer samlet og koordinert bruk av statlige virkemidler, slik at de i større grad bidrar til at utsatte barn og unge får den hjelpen de har behov for.
«Utsatte barn og unge og familiene deres har behov for tidlig, riktig og koordinert hjelp. Hvis alle de ulike tjenestene som disse familiene møter samarbeider godt, forebygger vi utenforskap blant barn og unge og gir flest mulig et godt grunnlag for voksenlivet.»
«Vi må sørge for at unge blir sett og hørt, og får tatt i bruk egne ressurser for å mestre sitt liv. Det forebygger både helseplager og frafall.»
«Mange av de unge NAV-brukerne jeg møter kunne vært raskere tilbake i jobb eller skole hvis skolen, Nav og andre aktører som så at ungdommen slet, gikk sammen fra start.»
«Jeg vil særlig trekke frem viktigheten av å ha oppmerksomhet på integrering og språkutfordringer. Gjennom dette motvirker vi utenforskap, og sikrer et bærekraftig velferdssamfunn.»