Kort om samarbeidet

Det er viktig at barn og unge som har behov for det, får hjelp så tidlig som mulig. Hvis ikke er risikoen stor for at utfordringene deres utvikler seg og blir større og mer komplekse.

Ofte vet vi tidlig hvilke barn som kan ha behov for ekstra oppmerksomhet. Det kan være barn og unge som har problemer på grunn av dårlig fysisk eller psykisk helse, lærevansker eller språkutfordringer. Eller de kan være født inn i eller havne i vanskelige livssituasjoner, på grunn av utfordringer hos familien som fattigdom, vanskelig bosituasjon, helseproblemer, rus eller vold. Ofte opptrer disse utfordringene sammen, og de kan derfor ikke løses hver for seg, eller én av gangen. Vi må derfor få til en tidlig, samordnet innsats fra ulike sektorer, forvaltningsnivåer, tjenester og profesjoner.

Mye av sektoriserings- og samordningsutfordringene i kommunene har sitt utspring på statlig nivå. Offentlig forvaltning kjennetegnes av en sektorinndeling med relativt høye barrierer for samarbeid på tvers. Organiseringen i sektorer innebærer at de ansatte i de ulike tjenestene i kommunen arbeider ut fra forskjellige samfunnsoppdrag og prioriteringer. De ulike sektorene og tjenestene har ulik historie, kompetanse og kultur. De er organisert forskjellig, med ulike finansieringssystemer og juridiske rammeverk. Ansvarsforholdene kan oppleves uklare, oppgavene overlappende og kjennskapen til hverandre er ofte svak.

Dersom kommunene skal lykkes med å gi et tidlig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til utsatte barn og unge og deres familier, må staten i større grad samordne sine virkemidler og innsatser slik at de bedre understøtter og stimulerer samordnings- og utviklingsarbeid lokalt. Det innebærer at departementer og direktorater må utforme og innrette de statlige virkemidlene med utgangspunkt i kommunenes og brukernes behov. Bedre samarbeid og dialog mellom sektorene, forvaltningsnivåene og ikke minst med barn og unge selv, er nødvendig for å få det til.

Det er dette vi jobber med i 0–24-samarbeidet.

0–24 er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Langsiktige mål

0–24 samarbeidet har to langsiktige effektmål:

1. Kommunenes ulike etater skal samarbeide bedre om hjelpetiltak overfor utsatte barn og unge og deres familier.
2. Gjennomføringen i videregående opplæring skal økes, og derved skape grunnlag for aktiv deltakelse i samfunnslivet og varig tilknytning til arbeidslivet.

Strategi 2017–2020

Direktoratene har laget en strategi for arbeidet som skal sikre en mer samlet og koordinert bruk av statlige virkemidler, slik at de i større grad bidrar til at utsatte barn og unge får den hjelpen de har behov for.